Home

I Didriks Hus

15.- 19. april 2013

Kunstnere som jobbet i prosjektet:

Inger Hilde Nyrud: Billedkunstner og pedagog

Reidun Gløsen: Teaterinstruktør.

I samarbeid med 12 stk 5-6 åringer fra Toftsundt barnehage i Brønnøysund.

2013 04 16_0495

I prosjektet I Didriks hus var var oppdagelsen av kulturhistorie viktig. Ungene opplevde å bli tatt med inn i forskjellige gjøremål og stemninger på et lite småbrukertun i Brønnøy. De smakte på mat, de fikk se og bruke brukstingene på gården, de sang, kledde seg ut, gikk på skattejakt jobbet med materialer som ull og fisk.  Som en respons på det hele lagde de kjøkkenteater, der hver unge fritt fikk fortelle historier om sitt møte med dette miljøet. De gikk inn i roller og fortalte med utgangspunkt i forskjellige karakterer. De ble ikke fortalt hva de ulike karakterene skulle gjøre eller si. På denne måten opplevde ungene et møte med den gamle kulturen, der deres oppfatning og fantasi også fikk fritt spillerom. Det oppsto med andre ord nye fortellinger i et gammelt miljø. Prosjektet ble avsluttet med en utstilling med performance der alle ungene var delaktig i framføringen. Publikum var familie og barnehagepersonale.

2013 04 16_0513

I Didriks hus foregikk på et småbruk i Brønnøysund. Bruket har hovedhus, fjøs og to sjøhus. Bruket er videre helt inntakt når det gjelder bruksting og funksjoner i husene. Det bærer preg av et aktivt småbruksliv fra en annen tid. Ved å jobvbe kreativt i husene fikk ungene en sanselig og direkte kontakt med en viktig del av kulturhistorien på Helgeland og langs kysten forøvrig.

Reidun Gløsen utdyper og beskriver her prosjektet og setter det inn i en kunstteoretisk ramme:

I denne rapporten gir jeg en kort beskrivelse av prosjektet samt noen refleksjoner over hva vi gjorde og prøver å plassere praksisen i en kunstnerisk kontekst.

Inger-Hilde Nyrud og undertegnede har jobbet sammen tidligere i et treårig tverrfaglig scenekunstprosjekt «Med Sundsvold som scene» på Vega og har gode erfaringer med å jobbe sammen.Vi utfyller hverandre godt siden vi jobber henholdsvis med teater/drama og visuell kunst.

2013 04 16_0522

Som strategi har vi hatt (medskaping)- medvirkning og høg grad av interaksjon mellom kunstnerne – barna – rommene. De ulike rommene har ulike workshoper og ulike funksjoner. Her arbeider barna, spiller og gestaltes inn i ulike hendelser, spill, sanger, intallasjoner og rom i Didrikhuset, De skaper egne utstilling/forestillinger/performance i tråd med kunstnernes forløp og intensjon. Alle sansene til barna skulle tas i bruk; synet, hørsel, smak, taktil, lukt, natur, musikk – rytme, det sosiale og atmosfære.

Vi la opp til fire ulike dager med fire ulike workshops– der hver dag og hver workshop har sin egen dramturgi. Femte dagen var avsatt til visning og opplevelse av en performance/ innstallasjon som vi kunstnere hadde laget i fjøsen ut fra det barna laget denne uka.

Det er ikke bare produktet, men situasjonen, hendelsen, eller opplevelsen av kunst, både som skapende virksomhet – utforskende prosess – og som, verk, objekt, forestilling eller resultat. Dette kaller Erica Fischer-Lichte(Fischer-Lichte 2008) for perfomative estetikk.

2013 04 17_1159

Det performative setter en ramme rundt sine objekter og handlinger og gir da eksplesitt til kjenne en intensjon om at en skal se på dem med en forventning om at de nå ‘stilles ut’. Selv om det perfomative, slik som happening, ikke legges opp langs en informasjonsstuktur, vil det performative selv garantere for en slags binding mellom elementene som omfattes av det performative – alene fordi disse blir gitt en egen semiotisk verdi som avviker fra den en tillegger objekter og handlinger rundt seg i det daglige.

I dette samarbeidet mellom kunstaktiviteter – barn -og kunstnere utvikles nye erfaringer, nye tanker og ny forståelse.

2013 04 17_1119

Dag for dag – med workshops

Ved å beskrive hver dag og ta med de ulike rommene og overgangene vil du få innblikk i hvordan vi skapte rom og atmosfære og etablerte fiksjonspill og ritualer. De to første dagene går jeg mer i detalj rundt hva vi gjorde, for etterpå å kunne gi et bilde av, og lettere reflektere over det vi gjorde.

Bekrivelse av Didrikhuset;

En liten kystgård på Laukholmen i Brønnøysund. Didrik eide gården som Inger-Hilde har arvet! Didrikhuset som det nå heter er bevart i samme stand og utsende som da Didrik selv bodde der! Didrik var fiskebonde og eide sjarken BALDUR, og noen sauer og høner til eget bruk. Han var opptatt av historie og huset bærer preg av at han samlet på bilder og gjenstander fra ulike båter, verktøy mm…

Didrikhuset har en hovedinngang og en kjellerinngang. Det er kledd med eternitt og bordkledning!

Vi kommer først inn i en gang før en går inn døra til kjøkkenet!

Kjøkkenet (ev bilde) er et arbeidskjøkken med ovn, kjøleskap, vedfyring, gyngestol med et stort saueskinn i, kjøkkenbord (klaffebord), trestoler, divan, stor vedkasse med lokk (se bilde) og dør inn til «finstuen»

2013 04 16_0514

Finstuen; Sofa med teppe, fine puter og dukke, flere båtbilder; fiskebåter, hurtigruter, seilbåter. I montere og i hyller på veggene og på kommoder er det stilt ut båtmodeller. Stor gammel klokke som tikket høyt og slo slag for hver time. Bord og stoler. Fotoalbum – også med bilder av Petra og Didrik og dyrene på gården og Baldur (fiskesjarken til Didrik)(se bilde) Dør inn til Bibliotek.

«Biblioteket»; Bokskap med bøker, kommoder og bord. Dør til gang som ledet til bad, kjøkkenet og toalett. En bratt trapp opp til andre etasje.

Loftet; bestod av tre rom og gang. Det var dør mellom alle rommene. To soverom, et av de stod det to gamle senger med nattbord, potte og vaskefat med mugge for vannet. Et hjemmeheklet lappeteppe lå i den ene senga.

Det tredje rommet var Didriks Verksted. Der var det høvelbenk, skap med gamle malingsbokser mm, gammelt verktøy; garn, tau, flere gamle hjemmelagde sager, fiskegarn og mange gamle redskap …mm

Medvirkning som strategi

Ved å lage til ulike forløp, workshops, hver dag i Didrikhuset ville vi gi opplevelser, bli kjent med huset og personene som hadde bodd der, og bli inspirert i et interaktivt forhold mellom barna, huset og oss kunstnere. Hver dag og hver workshop hadde sin dramaturgi, men barna skapte sine egne historier og uttrykk på sine premisser. Barna interaktiviserte med rommene, installasjonene, aktivitetene, fiksjonsspill, sang og lek hvor vi ledet og gjorde ulike kunstneriske grep. Barnas impulser og verbale uttrykk ble gitt stor plass og vi dvelte ved de ulike historier og digresjonen som oppstod.

På slutten av hver dag evaluerte vi dagen og justerte ved for å opprettholde en levende prosess.

Dag 1

Dagen starter med at barna kommer til Didrikhuset, kler av seg i yttergangen sammen med førskolelæreren og assistenten fra barnehagen.

(Det var alltid to voksne fra barnehagen med hver dag).

Barna var delt i to grupper; fem i den ene gruppen og seks i den andre.

Bli kjent med huset, de ulike rommene og tingene, Didrik, Petra, Baldur og med verktøy og utstyr.

2013 04 16_0472

1. a)Vi var i kjøkkenet da barna kom inn; – Inger-Hilde hadde på forhånd bakt Petras skuffkake og vi hadde fyrt opp i vedovnen. Det var lunt og varmt og luktet skuffkake. I-H satt i gyngestolen med en gammel strikkejakke og et gammelt forkle. Jeg satt ved kjøkkenbordet og hadde på ei strikkekofte og forkle og satt på en stol ved kjøkkernbordet som stod ved vinduet og nøstet på et garnnøste. Vi hadde bestemt på forhånd hvor vi skulle sitte og hvor barna og de voksne skulle sitte. Inger-Hilde og jeg ønsket velkommen og Inger-Hilde ledet samtalen videre. Vi håndhilste på alle barna og de fortalte hva de het og hvilken barnehage de kom fra. I-H plasserte tre på vedkassen og fem på divanen under kjøkkenvinduet. I-H satt i gyngestolen og fortalte litt om kystgården og de som hadde bodd her før; Didrik og moren hans : Petra. Jeg presenterte meg selv og sa at jeg var på besøk hos I-H og at vi skulle være her sammen hele uka. Vi spilte ingen «roller» men vi tredde inn i huset i rommene som viktige personer; fortellere, kunstnere, instruktører og skapte atmosfære via lukt, ved – varme – ved måten vi tok imot barna og i måten vi fortalte om Didrik og Petra . I-H spurte om de kjente en spesiell lukt i kjøkkenet – og barna svarte pepperkake ++ . Vi fikk ulike spørsmål som vi svarte på – og så var det noen som ville fortelle og det ga vi noe tid til.

2013 04 16_0517

b) – For å skape stemning og forventning la jeg om stemmen og konsentrasjonen ble dermed rettet mot meg – og jeg spurte om de hadde lyst å se hva som var bak døra (inn til finstuen). Jeg la pekefigeren over munnen, hysjet forsiktig – og fikk de til å stille opp i ei rekke før vi skulle gå inn i et nytt rom. Jeg sa at her skulle vi bare SE ikke ta på. Men vi kunne SE, SPØRRE og FORTELLE.

Vi kom inn i finstuen og på bordet lå det fotoalbum med bilde av Petra, Didrik, sauene som hadde navn og båten BALDUR.

I-H ledet samtalen, fortalte, viste og svarte på alle spørsmålene til barna. Jeg hjalp til og løftet barna opp slik at de kunne se på bildene oppe på veggen, eller det var modellene i montrene. De fikk sitte i finsofaen og se på klokken. Barna spurte og undret seg og viste stor iver og interesse.

Jeg brøt av og HYSJET forsiktig(samme rituale) … og spurte om de hadde lyst til å se hva som var bak neste dør.

c)Jeg ledet de inn i det tredje rommmet. Der hadde vi lagt ei veldig stor rund fillerye som jeg ba barna sette seg på. Denne økten ledet jeg og skapte om stemmen (hvordan?) og forklarte at de nå skulle være i havet – de skulle være anemoner(blomster og trær) på havets bunn og jeg var en fisk. Alle var aktivt med hele tiden. Anemonene på gulvet beveget seg. Jeg spør hvordan de beveger seg i havet. Jeg sang mens jeg beveget meg rundt omkring mellom barna som satte spredt på gulvet med «slangeaktige» myke bevegelser og gikk mot en av barna mens jeg sang; «Når jeg seiler opp og ned ser jeg fisken svømmer. Ære være du er her. ÅH Vegard – Vegar jeg liker deg!» Så skal Vegar henge seg på bak meg, fisken blir større og større, til slutt henger alle etter meg og jeg snur meg og så holder vi alle sammen i en ring.

-En etter i ringen lukker øynene (tar bort synssansen). Jeg ledet en inn i ringen og en annen som skal ta på den første for så å gjette hvem det er! Det er interessant å se hvor forsiktig de er og hvor uvant det er for de å ta på hverandre. Det er populært og alle vil.

-Sang sangen «Ro ro ro din båt» Først satt de på gulvet og rodde, hermet etter bevegelsene min. Alle satt på gulvet og en etter en fikk ro med meg. De andre var havet og bølger. Sammen med et barn satt vi i midten og rodde. Alle lagde lyder og bevegelser sammen. Vi rodde sakte sammen, og så litt raskere. De andre barna var havet, de var vind – sterk vind og svak vind, vi var havet, bølger – stor bølger noen ganger var vi helt nedi havet …»litt skummelt, men også herlig»De fikk bestemme om vi skulle ro hurtig eller sakte (hvisket i øret mitt/skjult)….: –Alle fikk ro sammen med meg!

Vi sang « Kom skal vi klippe sauen i dag» og de hermet etter noen enkle bevegelser jeg gjorde mens jeg sang. Vi gjentar.

Vi sang «Bæ bæ lille lam» sammen og så var det ei som ville synge den alene!

Disse ulike bevegelsene, lydene og sangene brukte vi sammen med barna flere ganger i spill de ulike dagene!

Loftet; – I-H ledet opp til loftet- Ungene fikk klatre oppi senga, ogsnakket om at de har en slik potte på landet og mye annet.

Verkstedet – Alle fikk se og de fikk prøve en «manuell» gammel sveivebor. De ga uttrykk for at slik hadde de sett på «landet» –

2013 04 16_0528

Nede på KJØKKENET hadde vi forandret noe – NOE NYTT HADDE SKJEDD – siden vi var der tidligere. Vi hadde lagt gamle gjenstander som tilhørte huset og Didrik og Petra under duken på kjøkkenbordet.

Da barna kom ned på kjøkkernet fikk de sitte rundt kjøkkenbordet. Jeg spurte om de så noe som var forandra. – Jeg skapte en «spent» stemning ved å gjøre om stemmen min (hvordan). For å skape atmosfære, spenning, spenthet, konsentrasjon; «Når jeg løfter opp denne duken er det noe som ligger der. Dere skal prøve å huske hva som ligger der. Jeg sier Zimzalabim- hokus bokus…» jeg løfter opp duken som en «tryllekunstner» … og du må ikke si noe enda…Vent til jeg har tellt til ti» !0 – 9 – 8 – …..1 -0 …» jeg legger duken på igjen og spør hva det var vi så under duken. De husker, – alle får svare på hva de så… Jeg sier; «KjempeBRA! Men det er noe dere ikke husker – det er jo litt vanskelig- men dere skal få prøve en gang til, men nå teller jeg bare til fem..ZimmZalabim» sveiver teppet opp fra bordet – og teller ned «5 – 4 – 3- 2- 1- 0» og duken på igjen. De gjettet; og siste gang … ((((Vi legger fram UNDER DUKEN – (KIMSlek), kjente og sentrale redskaper som ble brukt i huset av Didrik og Petra. En stor fiskekrok, kikkert, kjøkkenvisp, gammel skolesekk i skinn, lita skoletavle, gamle og brukte votter, skinnbelte, …) – Disse rekvisittene brukte vi (følger med i )gjennom til ulike ting gjennom alle dagene!))))))

Her trakk vi ut gjenstander som; – Fiskpelk, kikkert, skoleveske, skoletavle, belte, walkietalkie, blåbærplukker, hjulvisp, sjyvotta.. . Noen av disse rekvisittene brukte vi i ulike sammenheng gjennom alle dagene.

Tegning rundt kjøkkenbordet.

Petras Skuffkake blir servert med hjemmelaget rabarbrasaft (laget av Inger-Hilde) Stor fryd og glede!!

2.DAG – Utkledning – karakteroppbygging – rollespill – fotografering/stilleben- fortellinger med meg i roll.

I kjøkkenet hadde vi tent i vedovnen. Jeg satt ved kjøkkenbordet og fingerheklet, mens Inger-Hilde satt i gyngestolen stoppet raggsokkene. Vi smilte og var glad for at de kom i dag også. Og de fikk sitte på vedkassen og på divanen. Da fortalte vi litt om hva vi hadde «funnet eller opplevd – hva de husket» fra i går. De var veldig blide og de husket mange ulike hendelser.- spesielt skuffkaka var god. Vi spurte om de visste hva de som bodde her før het, og hva de gjorde osv. . Slik fikk vi opp deres inntrykk og hva de hadde festet seg med.

Jeg ledet an og sa at i dag skal vi inn på rommet og der var det noen forandringer siden i går. Jeg skapte stemning, spenning, atmosfære – for å skjerpe konsentrasjon og for å få de inn i en nytt rom hvor de skulle kle seg ut. Vi gikk sammen stille inn til «biblioteket/teater/dramarommet. I dag hadde vi hengt opp mange ulike gamle klær over hele rommet, på vegger, på stoler, på bord, på gulvet og saueskinn.(se bilde)

Alle samlet seg på de runde store ryen (slik som dagen før) – En og en fikk komme fram å velge seg kjole, skjorte, hatt eller skaut, smykke eller klokke. Vi sang

«Kom skal vi klippe sauen i dag» med bevegelser. Noen ville være sau, de krøp inn under saueskinnet. Noen var hodet på sauen og noen var kroppen. Vi andre sang og klippet og klappet på sauene. Alle fikk være SAU.

– Vi sang «Bæ bæ lille lam» – Ei jente ville synge sangen alene, og det fikk hun.

Vi delte gruppen i to. Noen gikk med I-H inn i finstuen. De fikk «gå inn i installasjonene» – finstuen – sitte i sofaen som i gamle dager – I-H tok svart/hvitt bilder av flere av jentene- De får kaffekopper – som på de gamle bildene i albumene. (Bildene blir forstørret i A3 format og seinere hengt opp i låven – i installasjonene)

2013 04 16_0479

-Vi tok bilder av barna med kostymer på STEINGJERDET og på TRAPPA.

Jeg har ulike spill der vi leker oss at vi er i båten Baldur – lyder. Havet med bølger. Jeg fortalte og lagde historien sammen med noen av barna og de dramatiserer det jeg forteller, i et samspill. En faller plutselig i havet og da sier jeg at den andre må hive ut tau for å redde han.

Vi går inn i kjøkkenet. Der har VEDKASSA blitt forandret til en scene. En og en kommer opp på vedkassa med en rekvisitt de valgte fra de vi hadde dagen før; som kikkert, hvisp osv.

Kjøkkenteater – med lydopptak

-Atmosfære, det romlige, spilleregler/rammer, barna, som nå hadde kledd seg ut,fikk en og en spille teater på vedkassa i kjøkkenet.

Intensjon: Skape karakter og en fortelling ut fra det som kom ut fra barna i spillet.

Jeg som leder kledde meg også ut og gikk inn i rolle som gammel dame. la om stemmen og ble en del av spillet. «lærer i rolle», gjennom metoder som intervjuteknikk, lydkontemtum (som barna hadde laget selv) spill hvor jeg spør de andre barna; så sa Petra: Ungene svarte «…..» Jeg spurte – Hva gjorde Didrik? : Ungene svarte – og «skuespilleren» spilte og gjorde som barna sa. En av ungene brukte vispen som motor til flåten han stod på. Slik skapte vi om funksjonen på rekvisittene og de oppstod spennende fortellinger, slik ble det en happening – fortelling – teater der og da. Vi tok alt opp på bånd og redigerte det etterpå og laget lydfiler/radioteater/ auditivefortellinger med lyd/kontentum som ble lydinstallasjon i låven siste dagen. De skapte fortellingene, rollefigurer, og publikum (som var de andre barna i barnehagen) lagde lyder/kontentum og svarte og spurte når jeg ville ha lyd fra båten Baldur – uvær – fuglekvitring osv. (se bilder og hør på lydfiler)

Her spiller barna med på sine primisser, noen snakker mer og forteller mer enn andre, noen er mer sjenerte og da hjalp jeg til med intervjuteknikk, eller jeg starter opp med å fortelle for å få spillet igang. Ungene var engasjerte og gikk inn i spillet og som publikum var de engasjerte og oppmerksomme. Rollen min er viktig, jeg hjelper til, får de på gli og skaper atmosfære- …

– Vi tok bilder av barna når de brukte kikkerten, satt ved kjøkkenbordet, og «kjøkkenteater» mm( se bilder)

2013 04 16_0496

Vi tok av utkledingen på «dramarommet», og når de kom inn i kjøkkenet igjen var det TO SKRIN som stod på kjøkkenbordet. Ungene satt seg rundt kjøkkenbordet og de lurte på hva det var. (Her gjorde vi noe nytt som dagen før – noe overraskende – og noe nytt har kommet inn i kjøkkenet og på bordet) I-H ledet og jeg hjalp til. Vi åpnet skrinet forsiktig. I-H tok opp ting fra det og ville vite hva det var. Det er også et BREV…. der står det;»

Hilsen Petra

Sammen tittet vi i det andre skrinet og ser på ulike gjenstander og ting. Der var det og et BREV – «…» Hilsen Didrik

3.DAG

Vi var i kjøkkenet som alle dager når barna kom og det var tent opp i vedovnen. Men denne dagen ringe I-H med sauebjeller når de kommer springende mot Didrikhuset.

Etter et kort liten morraprat om hva de er opptatt av mm- Om de har sett han Baldur på vei hit . De forteller at de har sett han og hvor han ligger mm.

2013 04 16_0535

Vi går inn på dramarommet med saueskinnene og vi gjør ulike sang med bevegelse og rytme .

Alle barna får være i ulike roller. Vi synger sangene: «Bæ bæ lillelam»- «Kom skal vi klippe sauen idag»,

Ro ro ro din båt ta din åre fatt

vuggende, vuggende, vuggende over Brønnøysund»

Vi mimer litt – Jeg leder og en og en hermer etter meg… Alle får prøve.

I dag får vi BESØK AV EI KJERRING ….

Vi gikk inn på kjøkkenet og kjerringa kom syklende til Didrikhuset med en stor sekk med ull på ryggen. Vi hentet fram rokken til Petra og kjerringa fortalte og forklarte hva hun skal gjøre – og spør ungene om de har sett en rokk før.(her kan Vibecke ev skrive mer)–. Først karrer hun – så trer hun rokken og spinner garn. Vi synger litt og traller, ungene følger godt med og spør. De bruker det hun har karret (alle får hver sin) til bart mm- (se bilder) –

Satt ved bordet med grønnsåpevann med hver sin ulldott/de har fått karret – dyppet den ned i grønnsåpen og jobbet selv frem sin egen ullball I-H viser og veileder. Vi skriver navn på hver ulldott. Den skal tørke til fredag.

4. DAG 

Den fjerde dagen hadde vi uteaktiviteter, i fjæra, i og ved naustet, ute vd og i fjøset og ute på trappa

(se hva I-H har skrevet)

-I fjæra fant vi hver vår stein og tok med oss på trappa, vasket av saltvannet og la de til tørk på trappa. Senere malte vi steinene (se bilde)

Ved å male steinene ser vi de bedre for de skiller seg ut fra den naturlige fargen og så plasserer vi de på en helt ny plass der det opprinnelig ikke er stener fra før. –

Vi gikk til naustet hvor det hang tørket fisk på veggen ute(se bilde) – Alle kikket inn i naustet og I-H forklarte. Vi satte oss utenfor naustet på de store steinene og I-H banket tørrfisken, rev i små biter og alle barna får smakte.

Vi malte steinene BLÅ og noen GULE. De ble veldig synlige…Vi ville bruke de som veiviser inn til fjøsdøra og fjøset neste dag (se bilde)

2013 04 18_1100

Vi gikk opp på låven og hang opp svarte tepper. Jeg stakk hodet ut av et hull i teppene og gjorde grimaser og snakket litt og tok noen rekvisitter og kostymer ut av ulike hull. Ungene fikk prøve.

Da barna gikk hjem skapte og laget Inger-Hilde og jeg en installasjon der vi brukte barnas råmateriale. Med det ble tingene; rekvisittene, tegningene, de fargelagte steinene, sangene og fortellingene løftet ut av sine «kjente» omgivelser og ut av tidligere kjent sammenheng og plassert inn i en ny, på en ny måte. Forfremmet –

5.DAG

Vi gjør et kunstnerisk grep og gestalter noe av det som barna har vært med på og skapt inn i et NYTT ROM – Vi lager en utstilling i LÅVEN – EN PERFORMANCE*. Ikke noe er et tilfeldig utvalg av det barna har laget. Forløpene var planlagte, men vi kunne ikke vite nøyaktig hva som ville komme ut av de. Det er litt risikosport å jobbe med barn så er viktig at en har klare rammer og spilleregler, og vi må være fleksible i forhold til situasjonene som oppstår der og da! Det er viktig å skape et kunstnerisk rom med en god atmosfære for da vil det allltid munne ut i noe.

Vi laget en perfomance i og rundt fjøset.

Vi laget til et utstillingsrom i FJØSET, fjøsgangen og låven. Vi la de blå og gule steinene ut som veivisere opp mot fjøsdøra og hang opp et svart-hvittbilde på fjøsdøra (se bilde)

I fjøsgangen hang vi opp en gammel kjole og en matte som vegg. Når de kom inn hørte de lyd fra en lydinstallasjon med lyd av båten Baldur, måkeskrik og atonal musikk av Arne Nordheim. Opp trappa til LÅVEN laget vi et rom – en installasjon. Et bord med duk med gamle kaffekopper med fat og hengt opp to snører på to sider med portretter av barna montert fast med gamle kleskliper(se bilde). På en sildekasse stod en datamaskin som viste mange bilder av barna i ulike hendelser i løpet av uken, samtidig hørte vi ulike fortellinger – lydfiler av det vi har tatt opp. «Radioteater», samtaler og sanger som gikk hele tiden. Så hadde vi malt en stor kvist BLÅ og bundet Ulldottene til barna i en tråd med navnene til barna på og hengt de i den store kvisten som var montert høgt oppe på veggen (se bilde). Vi hadde lagd et svart stor sceneteppe som stengte av for et scenerom. Bak sceneteppe var den store runde filleryen som vi har brukt hver dag i huset og revisittene. Vi hadde laget et scenerom ved å henge opp svarte tepper – med tre hull i. Ungene skulle her bruke hullene til å løfte fram div rekvisitter som vi hadde brukt hele uken. …. Ungene stakk ut hodene sine – en sang, – og noen lagde ulike ansiktsuttrykk. Ungene var utkledd hele dagen.

Når barna kom den femte dagen var installasjonen ferdiglaget –

De SÅ, de HØRTE, de oppdaget og de OPPLEVDE sine ting i en ny kontekst . Det de har vært med på å skape var plassert i en kunstnerisk kontekst og satt sammen på en annen måte.

2013 04 16_0534

Romlig orientering, blikket og det auditive, de ser seg selv i bilderne med kostymer sammen med de andre barna, Ulldottene deres henger ut fra veggen på ei BLÅ GREIN og gammelt tau med deres navn som merkelapper, kjøkkenteateret er blitt tatt opp på lydfil som blir et slags radioteater(det auditive).

PUBLIKUM- FREMSTILLE – STILLE UT – INSTALLASJON –

Når det blir stilt ut og framstille på denne måten forfremmer og gir de tingene en annen vekt og oppmerksomhet enn om ulldottene hadde fortsatt lagt på kjøkkenet eller at steinen har blitt liggene umalt i fjæra.. Alt i instalasjone er bevisst valgt ut og satt sammen slik at det blir et nytt utrykk. o For barna blir det en ny opplevelse som skaper en ny undring og refleksjon over tingen de jobbet med tidliger i uken. For det som bryter med det som er vanlig får mer fokus, det blir underliggjort – perfomance

Foreldrene og publikum ble grepet og overrasket over utstillingen eller performancen – både når det gjaldt innhold og form.

Refleksjon

Det å kjenne til ulike kunstneriske grep og teorier samt kjenne til pedagogikkmetoder er viktig.

I et slik kunstprosjekt som vårt henger dette nøye sammen. Her benytter vi en perfomancesjanger innen kunsten samt som et pedagogisk grep.

«I møte med en kunsttradisjon der performativ, relasjonell estetikk, deltakelse og medvirkning siden 1990-tallet i Norge har utviklet og utfordret verkbegrepet, virker de skarpe skillelinjene mellom kunst og pedagogikk utdatert og dysfunksjonelle. Ida Krøgholt har klokt beskrevet dette møtepunktet i sin doktoravhandling Dramapædagogik og performanceteater » (Krøgholt 2001).

I kunsten som i pedagogikken – som i litteratueren og i teateret har underliggjøring – og gjennoppvekkking blitt brukt som kunst grep. Dette før tilbake til Viktor Sjklovskij (1893–1984), Hans skrev artiklene ”Gjenoppvekkelsen av ordet” (1914) og ”Kunsten som grep” (1916). Sjklovskij er først og fremst opptatt av hvordan ordene i dagligspråket automatiseres. Dikterne bruker språket på en slik måte at betydningen ikke lenger oppfattes automatisk, Dette skjer gjennom et bestemt kunstgrep, mente Sjklovskij, et kunstgrep som han kalte underliggjøring eller fremmedgjøring. Bertolt Brecht (…..)overtok senere ideen og ga den det tyske navnet ”Verfremdung” – et grep han selv brukte aktivt i sine teaterstykker.

2013 04 16_0502

Underliggjøringen inntreffer når man tar et ord ut av dets tilvante sammenheng, og setter det over i en ny sammenheng – da blir vi tvunget til å løfte øyebrynene og lure på hva ordet skal bety. Brecht brukte det for å vekke publikum for at de skulle bli aktive lyttere og aktive borgere! Virkelig se, høre og oppdage ….eller «våkne»… Dette er mye av det samme som Erica Fischer-Lichte kaller performanc estetikk.

Jeg syns kunstsprangprosjekt «I Didriks hus» kom vel i havn. Rammebetingelsen var gode siden det var to kunstnere som ledet prosjektet, og to voksne fra barnehagen. De kjente barna godt og det gjorde at vi som kunstner kunne konsentrere oss om kunsten og barna.

Reidun Gløsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s