DRONNING RAGNHILDS DRØMMEFANGER

Drømmefangsten som endte opp i Dronning Ragnnilds drømmefanger

Dronning Ragnnilds drømmefanger består av 5 stasjoner med ulvepels, mikropannekaker, flaskeposter, kaffeslaberas  og en dronningefødsel i et venusskjell. Installasjonen er basert på intervju med 20 barn om deres drømmer. Stikkord for drømmeinstallasjonen: mitt hus brenner, sur prinsesse med langt hår på armene skremmer vekk monstre, monstret tar ulvens baby og iselin’s ben faller av og blodet flyter under fotballbanen…

Kunstner: Dorte Holbek ,scenograf og innstallasjonskunstner, bosatt i København.

Åpen Vernisage med fortelling / forestilling  var søndag 2. mars

Installasjon med fortelling i Sannas Hage for barnehagene:
11. mars  Barnbo og Furutoppen barnehage på besøk i to omganger..
13. mars  Furutoppen og Klubbhuset på besøk i to omganger
17. mars  Salhus barnehage i to omganger
19. mars  Salhus barnehage i to omganger
25. mars  Flaggstanghaugen barnehage i to omganger
27. mars  Flaggstanghaugen i 2 omganger

Målet var at Dorte skulle lage et drømmerom eller en drømmefanger basert på barns drømmer. Prosjektet er utviklet i samarbeid med kunstner og prosjketleder i Kunstsprang, Vibeke Steinsholm. Prosjektet har blitt gjennomført i tre faser.

Fase 1:
Som en inspirasjon for prosjektet tok vi utgangspunkt i Dronning Ragnhilds drøm som er en kjent drøm/ fortelling fra norsk og nordisk saga.

Dronning Ragnhilds drøm:

”Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var en klok kvinne. Engang drømte hun at hun syntes hun sto ute i hagen sin og tok en torn ut av serken. Og mens hun sto og holdt på tornen, vokste den slik at den ble en lang tein, og den ene enden nådde jorden og ble straks rotfast, og like etter var den andre enden av treet høyt opp i luften; så syntes hun treet var så stort at hun nesten ikke kunne se toppen på det, og det var et under så tykt som det var; nederste delen av treet var rød som blod, og treleggen oppover var fager og grønn, men oppe i greinene var det snehvitt; det var mange store greiner på treet, noen langt oppe og noen langt nede, og greinene var så store at hun syntes de bredde seg over hele Norge og enda lenger”

Vibeke dro rundt til de innvolverte barnehagene og fortalte denne drømmen og startet en dialog med ungene om hvorvidt de brukte å drømme, og hva de drømte. Samtalene kom fort i gang, og alle ungene hadde drømmer de ville fortelle om. De fikk alle hver sin bok som de skulle tegne drømmer i. De voksne fikk instruksjon om hvordan de kunne spørre inn mot barnas drømmer. Vibeke brukte disse momentene som utgangspunkt. Hovedbudskapet i denne sammenhengen er at de voksne ikke skal begynne å tolke barns drømmer, men la de være små eller store fortellinger som det er godt å få lov å tegne og fortelle om. Teoretisk baserer spørsmålene seg på jungiansk drømmeforståelse. Carl Gustaf Jung sier følgende om drømmer «Den beste måten å forholde seg til drøm på er å si til deg selv at du ikke fortsår noenting av den for så å begynne å spørre og undre deg. Drømmer har ett komplekst forhold til sannhet. De er både sanne og løgnige samtidig. De er bygd opp som metaforer og symboler… de går ikke  helt opp slik logisk tenkning gjør. De er som et kunstverk:  tvetydige og underlige og det skal de få lov til å være»
Tips til drømmesamtalene med ungene:

Fortell om en drøm du sjøl har hatt, som voksen, eller en du husker fra barndommen. Lag en fortelling av drømmen… Hva skjedde, hvem var med i drømmen, hva gjorde du, hva følte du sterkest..
Spør om det er noen som har drømt noe i natt. Lytt til en og en drøm… alle trener seg på å lytte til hverandre

• Spør barnet som forteller om detaljer fra drømmen.
• Spør om det kjenner igjen noen av stedene eller personene i drømmen.
• Forsøk å finne ut hvilken av barnets følelser som var dominerende i drømmen. Kjente han/hun seg glad, redd, sint eller trist?
• Finn ut om barnet var aktiv eller passiv i drømmen. Er barnet i sentrum av handlingen, eller ser det andre barn springe forbi uten at det gjør noe?
•  Spør barnet hva han/hun tror drømmen betyr. (Da kan du lære masse om hvordan barnet tenker og har det.)
• Tegn drømmen i drømmeboka.

De voksne skriver ned det som barnet forteller og skiver det inn i boka.

Mareritt
Dette er et tema for mange barn.
Hvis de forteller om marerit, og ofte har mareritt,  spør om det fantes noen hjelpere/ noen som kunne hjelpe dem eller hjalp dem i drømmen… Hvis ikke så si : «Neste gang du drømmer sånn så kan du rope på meg eller en venn eller mamma/ pappa så vil de hjelpe deg.» Eller kanskje kan det være noen dyr som hjelper:)
Grunnen til dette er at hjelperne kan gi løsning og hjelp i marerittet, da kan det bli mindre farlig og kanskje bli borte.
OG obs! Hvis det er sterkt sensitive opplysninger fra drømmene så ikke skriv det ned.

Vibeke oppfordret pedagogene til å skrive ned drømmene ved siden av tegningene. De ble oppfordret til å ha ei økt med drømmeprat hver morgen. Bøkene ble i barnehagene i 14 dager.

Fase 2.
Dorte kom til Brønnøysund og Vibeke og Dorte dro rundt til barnehagene for å samle inn drømmebøkene. Vi bestemte oss da for å ta en prat med hvert enkelt barn om hva de hadde drømt ut fra det de hadde tegnet. Dette ble en svært intens opplevelse, der vi fikk oppleve hvor ekspansivt barns kreative tenkning kan være. Det ble også et møte med sterke og dramatiske symboler fra barnas drømmer. Vi opplevde også hvor modige og sårbare barna var i denne situasjonen, og for flere av dem er nok drømmens verden like reell som den våkne eller virkelige verden. Her er noen eksepler på drømmer vi møtte hos barna som senere har blitt endel av installasjonen. Disse bildene er tegninger og tekster fra barna som er litt bearbeidet av Dorte. Slik har drømmene også blitt en direkte del av Drømmefangeren.

Hun faller fra bordet og ned på fotballbanen. Benet faller av og blodet flyter under banen.

Sur prinsesse med langt hår på armene skremmer bort spøkelset – faktisk.

Stor edderkopp hopper på en løve.

Monsteret har tatt ulvens baby

En okse med store horn stanger meg.

Lillesøster døde i magen.

Dorte bygger Dronning Ragnhilds drømmefanger i dialog med Vibeke. Innstallasjonens senter er et stort tre (ei selje) som skrår diagonalt ut i rommet. På treet er det festet utklipte figurer/ symboler fra barnas drømmer. Alle disse har en liten håndskrevet tekst fra drømmene…oversatt til dansk av Dorte:) Rundt treet bygges det fem ulike stasjoner hvor det skal skje hendelser som barna kan delta i. Dronning Ragnhild er den skikkelsen som følger oss gjennom stasjonene. Fortellingen har blitt en fri assosiasjon over dronningens oppvekst og hun drar oss med inn i forskjellige sanselige og nyttige opplevelser. I fortellingen dukker det opp havfruer, ulver, sitt eget rom, stiger, trær og en hage. Dette er momenter som hentes inn fra barnas drømmer. Innstallasjonen og fortellingen inviterer barna til å være med å ta ibruk sansene… smake, lukte, kjenne på høre og lage inne i en drømmeaktig installasjon.

Fase 3

Vibeke har nå startet fortellingene i Dortes innstallasjon og i løpet av perioden 11. – 28. mars skal 4-6 åringer fra 5 barnehager ( tilsammen 90 barn) i Brønnøy oppleve Dronning Ragnhilds drømmefanger.
Litt situasjonsrapport.

Dette prosjektet har på mange måter vært en døråpner inn mot et tema og et univers som både Dorte og Vibeke har lyst til å jobbe videre med. Det oppleves for oss som at  barna som har vært med i drømmefangeren  er sterkt visuelle i sine drømmer, og at de bearbeider relasjoner, skaper symboler og er utrolig kreativt ekspanderende både i drømmene og i dialogen vi har hatt i etterkant med hvert enkelt barn. Det ville også være spennende å koble inn et sterkere psykologisk aspekt / kompetanse i denne type kunstnerisk arbeide. Vi opplevde at det betydde mye for ungene å  få den konsentrerte aksepten i samtalene med oss rundt det at drømmene deres var viktige. Vibeke har også nå fått erfare at de ungene som kjenner igjen sine drømmer i kunstverket Dronning Ragnhilds drømmefanger får en sterk opplevelse. Kanskje av aksept.

Dorte  skriver etter å ha jobbet i Brønnøysund i ei uke:

«Tak for alle jeres fine tilbagemeldinger og bidrag…Nordnorge er forunderligt og barskt…fangerkultur,ulve, vand der får shamposkum til at vokse til bjerge og lungemos….»