GI MEG DITT HJERTE

GI MEG DITT HJERTE

Kunstner: Maria M. Rodrigues

Tidsrom: 4.-8. november 2013

Utstilling: 22. og 23. november 2013

Sted: Sannas Hage, Brønnøysund

Kort beskrivelse av prosjektet

Gjennom refleksjon, tegning og broderi laget barn i alderen 4-7 år ”portretter” av sine egne hjerter. Arbeidene har referanser til selvportrett, ved at  ”hjerteportrettet”  sees som et personlig uttrykk for hvert enkelt barn. Arbeidet ble utført i verksted i Sannas Hage og i barnehage, skole og heime. De ferdige arbeidene ble montert i en åpen utstilling og vist på visningsstedet SANNAS HAGE i Brønnøysund. De som deltok i prosjektet var barn og pedagoger fra fem barnehager i Brønnøysund og 1. klasse ved Brønnøysund Barne og ungdomsskole.

Mål med prosjektet

• Få kjennskap til eget og andres hjerte gjennom en kreativ prosess.
• Bruke tegning som et bevist utforskende og registrerende metode
• Lære  om hjertet som symbol  og hvordan vi tolker symbolet på ulikt vis.
• Eksperimentere med materialer, form og farge
• Lære enkle teknikker innen tradisjonshåndverk/ broderi
• Oppleve glede og fellesskap i prosess, og ved å stille ut  ferdige arbeider

Praktisk gjennomføring

Denne gangen oppererte var det grupper i størrelse 15-18 stk. Det er første gang Kunstsprang jobber med så store barnegrupper og vi trekker erfaringer ut fra dette. Barnegruppene ble blandet med skolebarn og barnehagebarn. Hver gruppe fikk en dag med kunstneren og jobbet henholdsvis med tegning og reflesjon før lunsj og broderi etter lunsj. I tilegg tok alle med seg sine broderier med til henholdsvis skole og barnehage og gjorde arbeidene ferdig der. De hadde en frist for innlevering av sine ferdig broderte hjerter og nesten alle leverte disse for å være med i utstillingen.

1. del før lunsj

Introduksjon:  Ungene satt i en sofa gruppe, tett sammen og Maria fortalte om sitt forhold til hjertebroderi og om sin oppvekst og håndverksbakgrunn fra Madeira. Hun viste og konkretiserte med  sine egne arbeider og snakket om  hjertet som symbol og som endel av kroppen. Hvor er hjertet i kroppen? Hvordan ser det faktisk ut? Hva er det hjertet driver med? Kan du høre hjertet ditt?   I hvilke sammenhenger bruker vi symbolet hjerte og hvordan tolker vi  symbolene?.

Med mye inspirasjon i systemet satte ungene igang å tegne sine hjerter. Denne delen av arbeidet gikk lett. Aldersgruppen er på topp når det gjelder uttrykk i strek og innhold. Vi diskuterte hva hjertene betydde, så på de forskjellige uttrykkene og var med i prosessen for å velge ut det mest betegnende hjerteportrettet for det enkelte barn.

2. del etter lunsj

Hjertetegningen ble  overført på et stykke stoff/ gjenbruksmateriale. Vi  diskuterte fargevalg, teknikker, tråd og stoff kvaliteter. Beviste valg blir tatt for å uttrykke det enkelte barns  design  på en god og kreativ måte. Så satte vi igang å brodere. I de mest intense periodene var det helt stille i lokalet og vi kunne se grupper av unger og voksne som satt i dyp konsentrasjon og prøvde å få til de stingene de ønsket. Noen ble svært slitne, andre fikk det utrolig godt til, noen ble svært frustrerte, noen prøvde om og om igjen. Noen klarte seg selv og mange måtte ha mye hjelp. Etter endt dag tok ungene med seg sine broderier og lovet å ferdistille i barnehage og skole.

De fleste gjorde faktisk også dette og i påfølgende uke kom det barnegrupper og hang opp sine vakre broderier i Sannas Hage.

3. del – Utstilling

De ferdige broderiene ble  montert som en  i installasjon i SANNAS HAGE. Noen av ungene var med i dette arbeidet men hoved ansvar for denne delen lå hos prosjektleder. I utstillinghelga var visningsrommet godt besøkt av beundrende foreldre, søsken alment publikum og presse. Etter ferdig utstilling har alle hjerteportrettene kommet heim til det enkelte barn.

 

MariasBakgrunn

Maria har vokst opp i «en annen tid», med en annen teknologi og i et annet land. Hun trekker ut minner fra dette samfunnet. Praktiske minner som sitter i hendene, i hjertet og i tankesystemene hennes. Varme minner som sier noe om fellesskap i tider før det fantes TV, pc skjermer og dataspill som barn og voksne kunne underholdes av. Hun erfarte at voksne og barn jobbet sammen, med håndarbeid, med mat og de utvekslet historier I sitt kunstneriske arbeid bruker hun enkle redskaper og brukte materialer. Hun mener at det finnes kvaliteter i det enkle håndholdte arbeidet, som er godt for barn og for voksne å få holde på med og hun mener at vi har noe å lære av hennes erfaringer fra fellesskapet fra en barndom på Madeira.

Hjertet som sjølportrett.

I dette prosjektet, refererer hjertet til et indre selvbilde.  Hvordan har mitt hjerte det? Har jeg følelser i hjertet? Hva fyller jeg hjertet med? Disse spørsmålene viser til hjertet som noe mer enn et fysisk organ. I vår kultur og i mange andre kulturer  er hjertet forbundet med vår indre verden av følelser og emosjoner. Hjertet har stor betydning som symbol spesielt i folkekunsten og innen ulike håndverkstradisjoner. Da ofte som symbol på kjærlighet og hengivenhet eller smerte alt etter hvordan hjertet er utformet og i hvilken kontekst det inngår. Sammen med barna blir det interessant å utforske både det fysiske hjertet, hvordan det kjennes fra innsida, hvordan det faktisk ser ut og hjertets kulturhistorie som symbolbærer for følelser.

Maria Rodrigues er utdannet ved Institutt for Tekstil; SHKS. Hun har jobbet med flere relasjonelle kunstprosjekter på Østlandet, bl.a prosjektet “Give me more.”.., der gjenbruk og redesign er hovedtema. I sitt siste prosjekt: “Mother, I am coming home – scener fra et hverdagsliv”  vist i Risør Kunstforening, er Maria opptatt av å invitere folk inn i et arbeidfelleskap, der møter og dialog oppstår naturlig i arbeidet rundt det å lage broderier. Hun har hatt mange barn fra 4-16, ungdommer,  voksne og eldre inn i arbeidet med installasjonen.

Maria Rodrigues:

«Jeg har aldri undervist så mange små barn før. De skal lære å brodere med meg, men de skal også lære å utrykke følelsene sine i form av et hjerte. Foran meg står 14 små barn og en løfter opp hånden ”er du forelsket?”. Jeg sporer av og sier at jeg er forelsket i trærne, blomstene, solen.. ”Å nei! Du er ikke forelsket!” så smeltet han i et stort smil ”Når jeg er forelsket, da banker hjertet mitt kjempe fort!..” han presser det tynne hånden mot sitt grønne T-skjorte”. Jeg blir smittet av denne gutten og vi snakker om kjærester. Jeg viser dem det broderte hjertet med planke gjennom ”det blør!” roper flere av barna. ”det hjertet har kalde farger” ”ja det ut som.. som is..” ” isvann!” ”det var mitt første hjerte. Da hadde jeg det ikke bra”. Alvoret inntar de små ansiktene og jeg fører dem videre til mitt neste brodert hjerte. ”Men, se her! Hva er dette?” flere roper, ”Det er blomster” ”Blodet renner ut” ”Det er en plante som går rundt”.

”Ser dere? det går an å tegne så mange hjerter man vil. Hver dag kan man tegne nytt hjerte. Det er bare å kjenne på hjertet sitt og se inni seg selv ved å spørre hvordan ser hjertet mitt ut i dag? Noen dager er hjertet mitt sånn som en sol. Da stråler jeg og gir varme. Men andre dager er hjertet mitt sånn som de mørke skyene som lyner!” ”ja, det er fint når det lyner”.. ”Men hvordan har jeg det? Hvis det er et uvær?” flere roper.. ”Sint!” ”da banker hjertet fort” ”ja, så blir du rød, hi hi” ”rød, rød, rød! Du er forelsket” ”ja! han er forelsket!”.

Først må barna velge stoffet og finne hvilken farge de vil begynne med. Så må vi finne riktig trådtykkelse i forhold til stoffet og til uttrykket. Når dette er gjort, må vi finne riktig nål til både tråd og stoff og måle lengde. Til dette bruker jeg barnets egen arm som mål, fra finger spisene til naken. Da får vi egen tilpasset lengde på tråd som er håndterlig. Det som skjer når disse punktene ikke er fulgt er, at barna ikke klarer å dra nålen gjennom stoffet, at tråden er for lang og krøller og knytter seg, lett. Noen voksne har en tendens til å lage en knutte i enden av nålen slik at barna ikke mister nålen. Dette er en stor feil dersom det blir nesten umulig å dra nålen gjennom stoffet, med mindre stoffet er veldig løs vevd. Derfor ble det nødvendig å gjøre noen endringer i workshopen underveis:

Jeg begynte dagen introduksjonen av ”Give me your heart” og imens barna tegnet hjerte sitt, trengte de ikke så mye hjelp fra voksne. Da hadde jeg en liten broderi opplæring til lærerne. Jeg viste dem steg for steg, hvordan de skulle hjelpe barna i de forskjellige stadier av oppgaven. Også lærte jeg dem å brodere 2-3 basis teknikker. Dette gjorde at barna fikk mer og bedre hjelp fra de voksne.

Ofte, glemmer jeg å gi broderiet tilbake, jeg går inn en slags transe, når jeg broderer så ”våkner” jeg at barnet drar broderiet til seg, eller spør om å få lov til å prøve selv. Barna vil ha broderiet sitt tilbake og de vil ha det med seg hjem. ”tegningene får dere igjen etter vi har laget utstillingen, sånn at andre mennesker i Brønnøysund kan se hjertene deres”

De smiler og jeg spør om de har lyst på en liten dans før de går. Alle hoper og spretter i ape bevegelser og jeg oppdager at barna har en fantastisk rytme i kroppen som jeg må øve. Da vi oppsummer dagen og jeg spør dem hva de likte best? Til min overalskelse, løftet de hendene i været og ropte ”danse” ”ja, danse” ”kan vi danse mer?”

”Hva med broderi da? Likte dere å brodere?”

Jeg husker at jeg selv var på denne alderen da jeg fikk mitt første erfaring med håndtering av nål og tråd. Det er som å lære å skrive, det krever øvelse for mestring. Det kan være nyttig, å kunne håndtere nål og tråd uten å være red for å stikke seg. Denne type erfaring er nyttig i hverdagslivet. Det er mye tøy som kastes fordi brukeren ikke kan sy en knapp på en skorte eller reparere et hull.

Workshopen ”Gi meg ditt hjerte» er en viktig erfaring i den videre utvikling og  formidling av dette prosjektet. Jeg har funnet ut at barna trenger tålmodige og ledige veiledere. Da jeg var liten, hadde jeg min mor som lærte meg teknikkene, men jeg likte best når bestemødre lærte meg, de var mer tålmodige og tok seg mer tid til å vise meg.

Nå sikter jeg mot å gjennomføre dette prosjektet ved å involvere barn i 5-6 år til å samarbeide med eldre fra  eldresenter og sykehjem i å produsere broderte hjerter som er tegnet av barna men brodert med veiledning fra de eldre. På denne måten kan hver enkelt barn ha sin egen ”hjelpende hånd”

Vennlig hilsen

Maria M. Rodrigues